Evig eies kun det tapte

Vi satser heretter kun på borkede hester. Vi har solgt to av de brune og den siste (mørkebrune) er til salgs. Hvis noen lurer så beskriver borket egentlig den farven som en trestamme har når den er barket, dvs. gulhvit. I disse hestenes hjemland (devs. rasens hjemland) synes de det minner mer om hjortens farve og kalle det buckskin.

De to brune vil bli dypt savnet; TC fordi hun er særdeles veloppdragen, Lillesøster fordi hun er innmari søt, begge fordi de er menneskekjære og trivelige. Vi trøster oss (litt) med at vi har en ny trivelig hest på stallen: Cobra Locomotion. Vi satser på å gjøre ham veloppdragen også, og det er bra ut så langt synes vi.

Den tredje av de brune (den høye mørkebrune magikeren) er på; vi holdt på å si brat camp, men nøyer oss med treningsleir, hos Marianne på Lykseth. Han er som sagt til salgs – løp og kjøp!

Jobb

Onsdag 9. november ble jeg 5 måneder gammel. Jeg feiret dagen ved å være med onkel Shine på jobb for første gang:

Bildet er tatt av Emma

Forøvrig er jeg nå registrert hos AQHA med det klingende navnet Cobra Locomotion

Høst

Høsten sniker seg inn på her Rancho Kilde, men solen skinner innimellom.  Enkelte benytter anledningen til å slappe av.

Cahn (5 år) og Cobragris (2,5 måned)

Siesta

(Mobilfotos tatt av Liven)

Saler

Cobragrisen vokser og trives. Han er ikke helt ferdig innridd ennå, men det er nok like før. Selv om han er forholdsvis stor og kraftig for alderen er samtlige av Rancho Kildes western-saler litt for store for ham ennå. I mellomtiden må han ta til takke med en gammel sprangsal vi fant i en krok i salkammeret.

Cobra under Saddle

Magic er i tillegg til å være høy og mørk også temmelig smal. Vi har en westernsal av obskur opprinnelse (ryktene vil ha det til at den er mexikansk) som vi inntil nå ikke har fått brukt på annet enn et muldyr med det klingende navnet Molly the Mule. Den måtte vi prøve på Magic.

Hmm ... am I in Mexico now ?

Magic

Den sagnomsuste amerikaneren har kommet til Rancho Kilde. Han er høy og mørk, har åpenbart høy selvtillit, og tar det meste med stoisk ro. Han tilbringer dagene på et beite som nok er litt grønnere enn hva han er vant til hjemmefra (nær San Diego CA, like ved grensen til Mexico)

Hmm ... strange green landscape ...

Hmm ... funny colored coyote ...

Colt

Cobra-grisen, som Lillesøster insisterer skal hete Tumbleweed, vokser og trives. På disse bildene er han en måned gammel (eller snarere en måned ung):

Playing with dogs

Chasing dogs

Greeting dogs

Sniffing dogs

Showing off

Showing off more

In the jungle

Tumbleweed (pending)

Den nye føllungen har ikke fått noe navn ennå. Vi – eller iallfall halvparten av oss – kaller ham Tumbleweed enn så lenge. Han er nå 14 dager gammel, men på bildene under er han bare 13 dager gammel:

Her blir Tumbleweed utsatt for det samme som Lillesøster i sin tid ble: små grønne menn prøver å dra ham opp til romskipet (tror vi)

Tumbleweed i full fart, i ferd med å runde sin mor.

Tumbleweed i et av de sjeldne øyeblikk hvor han står helt stille.