Tumbleweed (pending)

Den nye føllungen har ikke fått noe navn ennå. Vi – eller iallfall halvparten av oss – kaller ham Tumbleweed enn så lenge. Han er nå 14 dager gammel, men på bildene under er han bare 13 dager gammel:

Her blir Tumbleweed utsatt for det samme som Lillesøster i sin tid ble: små grønne menn prøver å dra ham opp til romskipet (tror vi)

Tumbleweed i full fart, i ferd med å runde sin mor.

Tumbleweed i et av de sjeldne øyeblikk hvor han står helt stille.

Føll

TC Hints Rebecca ble som kjent bedekket med Mr Gentle Deduction i 2009 og ble konstatert drektig 18 dager etterpå. Som vanlig er i slike tilfeller este hun ut på midten og så tilslutt ut som hun hadde inhalert en annen hest. Vi regnet oss opprinnelig frem til at hun hadde termin 23 juni, men etter en grundig kvalitetskontroll av utregningen innså vi at hun ville følle på onsdag 9. juni (og at den ville bli en hingst med kulør buckskin). Til tross for denne nøyaktige utregningen våket vi over henne slik at vi opparbeidet oss et ikke ubetydelig underskudd på søvn. Den ene halvparten av oss dro avgårde for å finslipe rideteknikken før Norway Open slik at resten (det vil si den andre halvparten) ble sittende som ansvarlig jordmor (eller rettere sagt jordfar).

Nesten nøyaktig midt på onsdag 9. juni – klokken var 11:25 – på vei ut for å ordne med noen gjerder, så vi at TC hadde lagt seg ned i paddocken og føllet var på vei ut. Vi valgte å sette den sedvanlige skyggen vår, Cahn, i en bil, samt hente et kamera. Da vi kom tilbake var føllet ute, med frie luftveier og intakt navlestreng.

Umiddelbart etter føllingen.

TC har reist seg, og slikker rent føllet.

Vi hadde hatt en god del regn like før føllingen inntraff, og det var temmelig gjørmete i paddocken. Etter en liten stund fant føllungen at det var på tide å prøve å reise seg også, en øvelse han gjennomførte på kortere tid enn noe annet føll vi har sett. Han holdt på å falle bakover, men med jernvilje og rå muskelkraft klarte han å rette seg opp igjen.

Et gjørmete føll faller nesten på rumpa. Men bare nesten!

Vi ventet til føllet hadde begynt å die, så hentet vi Cahn slik at han også fikk hilse på nykomlingen. Vi har aldri helt forstått hvordan (eller hvorfor), men Cahn er utrolig flink til å lese hesters kroppsspråk, og ikke minst sitt eget kroppsspråk i forhold til hester. Han kan erte på seg de fleste hester hvis han vil, men han kan også gå opp til en hest og hilse pent. Det gjorde han i dette tilfellet, han oppførte seg slik at føllet uten videre aksepterte ham som en venn (og TC hevet ikke engang øyenbrynene da Cahn gikk bort til ungen).  På bildet under er føllet 2 timer gammelt.

Hei Sveis! Føllungen hilser på Cahn for første gang