Cobra on a leash

Cobra Locomotion er nå 6 måneder og har vokst seg til 140 over rumpa og 135 over manken. Vi har begynt å trene litt på å la ha være håndhest og han stortrives når han får være med sine kjekke onkel Shine. Shine ser ut til å trives med Cobragrisen på slep han også, de to har alltid vært gode busser.

Cahn er også med. Han fnatter rundt og er for det meste i veien.

 

Gutta på tur, med sjefen på topp.

Smisking på høyt nivå.

 

Publisert i Ukategorisert

Evig eies kun det tapte

Vi satser heretter kun på borkede hester. Vi har solgt to av de brune og den siste (mørkebrune) er til salgs. Hvis noen lurer så beskriver borket egentlig den farven som en trestamme har når den er barket, dvs. gulhvit. I disse hestenes hjemland (devs. rasens hjemland) synes de det minner mer om hjortens farve og kalle det buckskin.

De to brune vil bli dypt savnet; TC fordi hun er særdeles veloppdragen, Lillesøster fordi hun er innmari søt, begge fordi de er menneskekjære og trivelige. Vi trøster oss (litt) med at vi har en ny trivelig hest på stallen: Cobra Locomotion. Vi satser på å gjøre ham veloppdragen også, og det er bra ut så langt synes vi.

Den tredje av de brune (den høye mørkebrune magikeren) er på; vi holdt på å si brat camp, men nøyer oss med treningsleir, hos Marianne på Lykseth. Han er som sagt til salgs – løp og kjøp!

Jobb

Onsdag 9. november ble jeg 5 måneder gammel. Jeg feiret dagen ved å være med onkel Shine på jobb for første gang:

Bildet er tatt av Emma

Forøvrig er jeg nå registrert hos AQHA med det klingende navnet Cobra Locomotion

Høst

Høsten sniker seg inn på her Rancho Kilde, men solen skinner innimellom.  Enkelte benytter anledningen til å slappe av.

Cahn (5 år) og Cobragris (2,5 måned)

Siesta

(Mobilfotos tatt av Liven)

Publisert i Ukategorisert

Saler

Cobragrisen vokser og trives. Han er ikke helt ferdig innridd ennå, men det er nok like før. Selv om han er forholdsvis stor og kraftig for alderen er samtlige av Rancho Kildes western-saler litt for store for ham ennå. I mellomtiden må han ta til takke med en gammel sprangsal vi fant i en krok i salkammeret.

Cobra under Saddle

Magic er i tillegg til å være høy og mørk også temmelig smal. Vi har en westernsal av obskur opprinnelse (ryktene vil ha det til at den er mexikansk) som vi inntil nå ikke har fått brukt på annet enn et muldyr med det klingende navnet Molly the Mule. Den måtte vi prøve på Magic.

Hmm ... am I in Mexico now ?

Publisert i Ukategorisert

Magic

Den sagnomsuste amerikaneren har kommet til Rancho Kilde. Han er høy og mørk, har åpenbart høy selvtillit, og tar det meste med stoisk ro. Han tilbringer dagene på et beite som nok er litt grønnere enn hva han er vant til hjemmefra (nær San Diego CA, like ved grensen til Mexico)

Hmm ... strange green landscape ...

Hmm ... funny colored coyote ...

Publisert i Ukategorisert

Colt

Cobra-grisen, som Lillesøster insisterer skal hete Tumbleweed, vokser og trives. På disse bildene er han en måned gammel (eller snarere en måned ung):

Playing with dogs

Chasing dogs

Greeting dogs

Sniffing dogs

Showing off

Showing off more

In the jungle

Tumbleweed (pending)

Den nye føllungen har ikke fått noe navn ennå. Vi – eller iallfall halvparten av oss – kaller ham Tumbleweed enn så lenge. Han er nå 14 dager gammel, men på bildene under er han bare 13 dager gammel:

Her blir Tumbleweed utsatt for det samme som Lillesøster i sin tid ble: små grønne menn prøver å dra ham opp til romskipet (tror vi)

Tumbleweed i full fart, i ferd med å runde sin mor.

Tumbleweed i et av de sjeldne øyeblikk hvor han står helt stille.

Føll

TC Hints Rebecca ble som kjent bedekket med Mr Gentle Deduction i 2009 og ble konstatert drektig 18 dager etterpå. Som vanlig er i slike tilfeller este hun ut på midten og så tilslutt ut som hun hadde inhalert en annen hest. Vi regnet oss opprinnelig frem til at hun hadde termin 23 juni, men etter en grundig kvalitetskontroll av utregningen innså vi at hun ville følle på onsdag 9. juni (og at den ville bli en hingst med kulør buckskin). Til tross for denne nøyaktige utregningen våket vi over henne slik at vi opparbeidet oss et ikke ubetydelig underskudd på søvn. Den ene halvparten av oss dro avgårde for å finslipe rideteknikken før Norway Open slik at resten (det vil si den andre halvparten) ble sittende som ansvarlig jordmor (eller rettere sagt jordfar).

Nesten nøyaktig midt på onsdag 9. juni – klokken var 11:25 – på vei ut for å ordne med noen gjerder, så vi at TC hadde lagt seg ned i paddocken og føllet var på vei ut. Vi valgte å sette den sedvanlige skyggen vår, Cahn, i en bil, samt hente et kamera. Da vi kom tilbake var føllet ute, med frie luftveier og intakt navlestreng.

Umiddelbart etter føllingen.

TC har reist seg, og slikker rent føllet.

Vi hadde hatt en god del regn like før føllingen inntraff, og det var temmelig gjørmete i paddocken. Etter en liten stund fant føllungen at det var på tide å prøve å reise seg også, en øvelse han gjennomførte på kortere tid enn noe annet føll vi har sett. Han holdt på å falle bakover, men med jernvilje og rå muskelkraft klarte han å rette seg opp igjen.

Et gjørmete føll faller nesten på rumpa. Men bare nesten!

Vi ventet til føllet hadde begynt å die, så hentet vi Cahn slik at han også fikk hilse på nykomlingen. Vi har aldri helt forstått hvordan (eller hvorfor), men Cahn er utrolig flink til å lese hesters kroppsspråk, og ikke minst sitt eget kroppsspråk i forhold til hester. Han kan erte på seg de fleste hester hvis han vil, men han kan også gå opp til en hest og hilse pent. Det gjorde han i dette tilfellet, han oppførte seg slik at føllet uten videre aksepterte ham som en venn (og TC hevet ikke engang øyenbrynene da Cahn gikk bort til ungen).  På bildet under er føllet 2 timer gammelt.

Hei Sveis! Føllungen hilser på Cahn for første gang

HeWR – Hælja 2010

Noen bilder av Rancho Kildes representanter på HeWR-hælja, Liven Solheim & Shine:

Liven & Shine i full show outfit

Reining medfører annen oufit. Og for anledningen trinsebitt.

Her slappes det av mellom slagene

Man ser av smilet at Liven begynner å ane seier i klassen

Det synes ikke på bildet, men Liven smiler bredt også her; hun er fornøyd etter siste moment i en godt gjennomført konkurranse

Smil til verden ...